Gamle bilder frå Øvretveit, barndomsheimen til Ingvald Øvretveit.
Eldre bilde av Brøktaknutbruket (br.7) med Utføre (br.5) i bakgrunnen
Ingebrigt og Mageli. Dette bildet er stort veggbilde.
Mens dette bildet låg i ein album. Her ser vi heile antrekket.
Mageli Monsdatter Fladaas
Knut og Ingeborg
Ingeborg, ung.
Ingeborg Andersdatter Toft 1889
Matile, Anna, Knut, Ingvald og Ingeborg
Knut, Anna og Ingvald.
Ingvald
Søstera Anna
Fam. Anders Ø v r e t v e i t, Anders var broren til Knut og var byggmester i Bergen. Brita (Einarsen Myking), Einar, Ingolf(bak), Betsy, Alvhilda, Anders.
På Stallen
XX, Anna Grimstad, Anna Hauge, Ingvald Øvretveit, Ragnhild?, XX
Anna og Ragnhild, Ingvald i bakgrunnen i treet, Anders Hauge heilt bak.
Utanfor floren, Ole Nor Øvretveit, Ingvald Øvretveit, Johan og Ivar Grov
Ingvald sine forfedre
Ingvald og Ida med krone
Ida med krone
Ingvald og Ida med kvithue
Ida ved løa
Anna og Ingvald ved hesja
Marta og Anna på hesten til Ingvald.
Ingvald og Anna med hesten
Ingebjørg og Anlaug
Tre søsken
Bakerst: Knut, Midten: Judit Bjønndal* (*Evakuert etter krigen), Anlaug, Annborg Bjønndal*
Framme: Hjørdis Øvretveit, Knut Øvretveit, Knut Nøsdal. Anlaug i “bestemorkjole” blårutete stoff. Anna, kona til Anders sydde. Stoffet kjøpt av Ingvald i byn.
Ingebjørg, Knut og Anlaug
Knut med hest kjører bort torv til bestefar i torvslumpen. Ingolf Øvretveit kjem med mat i kipo. Ingvald, Ida og Svanhild stikk ut torv. Anlaug og Ingebjørg sit. Dei brukte torv til å fyre i ovnen. Først skar dei torv ut i frå myrane. Så la dei det på bakken, snudde på det, krakka det (sette det opp. /\.)
Ingebjørg med kopp, Anlaug, Karen Øvretveit, Svanhild, Ida, Ingvald, Knut, Knut. Matpause under henting av torv i Østmarka.
Anlaug og Ingebjørg
Ingebjørg’s konfirmasjon
Bringeduken
Rokk
Ida Øvretveit og Ragnhild Hauge
Hestekjerre forbi Hauge, Byggningsmann A n d e r s Ø v r e t v e i t. Hestekjerra er den Ida og Ingvald fekk i bryllupsgave. Det er også hesten deira.
Knut Øvretveit og svigersønn Jacob Grimstad
Anlaug og Ingvald
Anlaug og Aasmund gifter seg
Ingvald og Ida med Inger (første barnebarn).
Inger
Ingvald og Oddvar
“Nyehuset”
Tunet
Tunet
Arne, Inger og Oddvar.
Søskenbarn Inger, Oddvar og Arne.
Søsken barn: Inger og Arne bak, Ingmund og Oddvar framme.
Ingvald og Ida
Ida og Inger
Ida i favorittkjolen
4 generasjoner i Irenes dåp
Ida på sine eldre dager:
Bård har med seg kassettspiller med musikk, og synger sjølvlaga sang til Ida på hennes 90 års dag.
Ida fisker i Tveitavatnet sammen med Inger.
Brikke med bilde av katter som Ida hadde på kjøkkenet sitt
Bilde av forma Ida pleide å lage natronkaker med
Gryta hennar mor
Blant ljose barneminner er gryta hennar mor. Ho stend på gamle tomter der ville blomar gror; Ho er nok slitt av sleiva av rust og tiders tann, men ingen kan fortelja som gamle gryta kan.
Kor:
Gryta hennar mor, gryta hennar mor
Blant ljose barneminner er gryta hennar mor
No er det lenge sidan og mange år har gått. Far og mor er borte, si kvila har dei fått, Men enno kan eg høyra ståket kring vårt bord, då alle skulle mettast av gryta hennar mor.
At gryta kan fortelja om gode snille far, som og i tronge tider si bør til gryta bar. I strev for mange ungar i solskinn som i frost, om han som signar maten, sjølv fattig mannens kost.
Eg høyrer fuglen syngja, som dengong vi var små, og himlen er den same, evig, ung og blå. Men blant dei såre minner, eg har ei gleda stor, vår Gud har planta blomar kring gryta hennar mor.
Eg gjette Tulla
Eg gjette tulla i femten år,
eg passa vel på Tulla.
Eg gjette bort både lam og får;
men endå hadde eg Tulla.
Refreng:
Å hei, å hå, det får så gå,
eg tregar meste på Tulla,
for ho var krulla i ulla.
Eg gjette Tulla borti ei li,
det var så lite til beite.
Eg gjekk og lokka på Tulla mi
og etter graset ho leite.
Og så kom skrubben laskande fram,
då fekk eg kjøpmann til Tulla,
og akkederinga var kje lang,
og penningan’ver kje mange.
(Eg fekk kje meire av Tulla mi
enn ein liten flekk utav blodet.
No kjem eg aldri til Fagerli
om der er gras nok og groe.)
Ein liten fugl
Ein liten fugl på gulvet går,
med to forgylte fjører.
Han vokser ikkje mykje stor,
med tidsler og med tordner.
Han synger så blant bedre var,
på ein fri fot han vandrar.
No sit han i eit bur tå gull,
og søkjer brød hjå andre.
Nattasang
Eg auga mitt no lukkar, til Gud i himlen sukkar. Å vak no over oss.
Lat inkje vondt oss henda, lat synd i frå oss venda. Eg trur og lit så trygt på deg.
No kan så trygt me sova, Vår Herre han hev lova. Å vaka over oss.
Frå synd og sorg og fare. Din engel oss bevare. Vi kviler trygt i Jesu navn.